Grenland Ultra Trail 23 km og 47 km

På lørdag var det duket for den første utgaven av Grenland Ultra Trail (GUT), med start på Nisterud og målgang på Vestsida skole i Porsgrunn. 48 deltakere sleit seg gjennom langløypa på 47 km, som ble vunnet av Tobias Dahl Fenre og Mathilde Ilebrekke. På halve distansen vant Stian Hamre og Ingeborg Dahl.


Hjemmeseier og kvinnedominans

På 47-kilometern ble det hjemmeseier til Tobias Dahl Fenre, på den imponerende tiden 4.11.55. For de innvidde er dette en tid som trolig kommer til å stå en stund. Det er jo også over 2000 høydemeter involvert.

– Totalt sett er jeg godt fornøyd med gjennomføringa. Jeg begynte ganske hardt, på den mest krevende delen av løypa, sånn at midtpartiet føltes litt tungt. Jeg kunne nok holdt høyere fart mellom Ulvsvann og Hvitsteintjenn. Mot slutten kom det seg igjen, så jeg kunne avslutte sterkt.

Fenre har også komponert store deler av løypa, men den var godt merka, så seieren og tida må utelukkende tilskrives den fysiske prestasjonen. At han har et utholdenhetstalent av de sjeldne viste han seinest i Rondane 80-kilometer i midten av august, der han løp inn til en overlegen seier. Tidligere i sommer kom han også først i mål på «Skogvokterløypa», en 88-kilometers runde som går på stier rundt Porsgrunn og Skien.

På plassene bak Tobias kom Johan Ingemarsson og Kim Bråthen. På kvinnesida vant Mathilde Ilebrekke, etterfulgt av Lene Heimdal og Kirsten Fahre. Førstedame Mathilde skryter av løypa, spesielt det kuperte og varierte terrenget.

– Det var jo tungt, men det var også veldig passende at det mest krevende kom i første halvdel. Jeg fant fort ut at det var gøyere å løpe nedover enn bortover, og at oppoverbakker betydde litt etterlengtet gåing. Så jeg ble faktisk glad da de sa på siste drikkestasjon at neste del var løypa var kupert uten for mye bortover. God service og hyggelige folk både på drikkestasjonene og i mål gjorde opplevelsen enda bedre!

På den halve distansen, som hadde start ved Løveid sluse, gikk seieren til Stian Hamre, på tiden 2.06.43. Av topp tre var han riktignok eneste herre, for Ingeborg Dahl og Mari K. Fenre fylte plassene bak på hhv. 2.15.14 og 2.17.50.


På krevende stier gjennom Skien og Porsgrunn

Ultraløp (løp som er lenger enn et maraton) er i vinden som aldri før, og terrenget og de mange stiene i Grenlands nærmark er perfekte til formålet. Kl. 8 lørdags morgen startet femti menn og kvinner ferden sørover fra Såtaseter, like vest for Nisterud langs Valebøveien. Første milepel er den majestetiske Geitebuvarden, som også er løypas høyeste punkt med sine 525 moh. Det er like greit å gjøre seg ferdig med den tidlig i løpet.  Herfra slipper løperne seg nesten 300 høydemeter ned til Skådalsveien, før det går like herlig opp igjen til Langelandskollen. Videre på herlige (og tørre) stier forbi Siljuknatthytta ned steinura mot parkeringsplassen ved Valebøveien. Her er også første matstasjon, løperne benyttet anledningen til å fylle opp vannflaska og mange tok seg også tid til å fråtse i cola, seigmenn og potetgull.

Men dette er intet blivende sted, i stedet går turen rett opp igjen til Ulvskollen. Veien ned herfra går via den trange passasjene kalt Kremmern, og ned til traktorveien like ved Glasergruva. Etter en kilometer sørover langs Ulvsvann, brekker løypa av til høyre og opp mot Grunntjenn og Tvittingen. I sørenden av Tvittingen er det duket for litt klyving, og senere sleipe granrøtter, opp mot Sollifjell, før det åpner seg og blir mer løpbart mot Fantekjerringkollen. Herfra må man stokke beina godt i den bratte bakken ned til Skotfoss og Løveid sluse. Her gikk også starten på 23-kilometeren (kl. 11).

Herfra følger de to distansene samme vei til mål på Vestsida skole i Porsgrunn. Men før de kommer dit må de ta seg igjennom sleipe leirestier i Åfosskogen og sugende bakker opp til Brekka og flyplassen. Videre går turen over veien, og inn langs den øvre hesteløypa i Fritidsparken før det knekker opp mot Trommedalsveien og Hvitsteintjenn. Løypas andre matstasjon kommer ute ved parkeringa ved Voldsvegen. De som ikke forsynte seg med godsaker på første matstasjon, gjør det nok her. For nå er 33 kilometer tilbakelagt, og det begynner å kjennes i kropp og sjel.

Siste etappe går i Solumsmarka med sine småkuperte kneiker og furustier. Først opp mot Kjerkeåsen og ut til Ånnerød, til høyre opp grusen på Repleveien og opp en siste skikkelig sugende bakke mot Lakåsen. Bratt ned og så bortover i løvskogen mot Torsberg. Siste innspurt går i lysløypa, før du passerer Kverndammen og glir ned mot Vestsida.


Lavterskel langløp

Det er vanskelig å arrangere løp om dagen, men Thomas Stornes i Bedriftsidretten var fast bestemt på at dette skulle vi få til. Ved hjelp av gode medhjelpere og smitteverntiltak, ble GUT et etterlengtet lyspunkt i en tid hvor mosjonsløp er en mangelvare.

– Arrangementet har gått over all forventning, mye takket være de mange frivillige som har stått på med løypemerking, på matstasjonene og i målområdet. Også er det rått å se så mange glade løpere, selv om de er slitne og har det vondt er det bare smil å se likevel. Det er kult.

For det skal gjøre litt vondt å fullføre lange terrengløp. Det er en stor del av fascinasjonen ved lange utholdenhetskonkurranser – det å få kroppen til å lystre og å være i stand til å bevege seg over lange avstander i krevende terreng. Det blir alltid godt når man kommer i mål, og mot slutten av slike løp er nettopp det en stor del av motivasjonen for å holde helt inn. Det handler i bunn og grunn om mestring, og en skal heller ikke kimse av dopaminrusen en får etter å ha tatt seg fullstendig ut. Den kan vare i flere dager. Thomas forteller at han ønsker at flere skal tørre og utfordre seg selv på lange løp.

– Selv om løypa er hard, er målet at løpet skal være lavterskel. God merking og matstasjoner gir en trygghet for mange, og kanskje det har bidratt til at det var flere debutanter med. Også har vi tatt med kortløypa på 23 kilometer, som er mer enn langt nok for mange.

Blir dette en årlig greie?

– Ja!

Resultatene fra løpet finner du her: https://live.eqtiming.com/53839#result:200991-0-0-1-1-

Link til alle bilder (kan brukes fritt mot kreditering): https://drive.google.com/drive/folders/1yz–VBPPTueQWQNOilXFD0p0ZwUxhQDx?usp=sharing

Løpets hjemmeside: https://telemark.bedriftsidretten.no/events/p/1000040013/gut-ultra-2020

Skogvokterruta testløp 13.6.2020

Et komplekst geologisk avtrykk har gitt Grenland et svært variert og spennende terreng, som krydres av en myriade av ulike vegetasjonstyper. Det er åpne furuåser med blåbær og mykt barnåldekke, bratte svaberg med luftig vidsyn, skrinne åssider med grove granrøtter, frodige løvskoger med tett overhengende løvverk, ravinedaler og bekkefar, steinurer og åpne myrer. Store vann og små skogstjern, sildrebekker og elver. Det er rolige landskapslinjer med jevne stigninger, og rundt neste sving er det småkupert og bortgjemt. Ut av intet står du på et stup og kan iakta Gaustatoppen og Skagerrak.

Dette er nærmarka til oss som bor i Grenland, og vi vet ikke helt selv hvor heldige vi er som har dette utenfor stuedørene. Grenland Ultra Trail (GUT) Skogvokteren er blitt til som et direkte resultat av en gjeng ivrige løpere som elsker å leke på stien og som har funnet sammen gjennom kjærligheten for nærmarka. Løypa er nykomponert av primus motor Tobias Dahl Fenre, og sammen med resten av Grenland Ultra Runners håper vi at dette kan bli et offisielt løp på sikt. Vi skal vokte om nærmarka vår, om stien og om skogen. De som fullfører kan med stolthet kalle seg Skogvokter.

Skogvokteren har start og mål på rådhustrappa i Porsgrunn, og følger det mangslungne stinettet som omkranser Porsgrunn og Skien. Distansen er 88 km, med 3500 høydemeter. Den 13. juni arrangerte Grenland Ultra Runners testløp, både for å få løpt hele runden i ett, og for sjekke stemninga blant regionens ultraløpere. Atten løpere stilte til fellesstart kl. 05.00 lørdag morgen. Noen hadde planer om å løpe hele, og noen planla å bli med halvveis.

Jonas Resare fra Skien var en av de som løp hele, og her er hans gjenfortelling av dagen

– Ved starten ved rådhuset er det lite som minner om en skogvokter. Løypa begynner rolig med to fine kilometere fra Porsgrunn sentrum til bymarka ved Valleråsen vannverk. Deretter får vi en fin stigning opp til første utsiktspunkt, Årdalsåsen 258 moh. Her er det vel verdt å snu seg om for å se ut over Porsgrunn og tikke av den første av turens topper.Deretter er det en forholdsvis snill tur mot Jarseng via Klepp og Lid. Her er det forholdsvis urørt, smale stier og ikke rent ned av andre turgåere. Da har vi også passert kommunegrensen og løper inn i Skien.

Strekket fra Jarseng via Mjåvann og Mensvann er magisk naturskjønt. Seiler opp som en ny favoritt i Grenland. Her er det fine vann og mye urørt natur. Vi fikk et møte med en klatrende mår og passerte en av motstandsbevegelsen våpengjemmere under krigen. Skikkelige bonusopplevelser og god distraksjon fra tankene om at det begynte å bli tungt.

Etter påfyll av vann fra Mensvann siktet vi inn oss på Galten. Først litt grus og deretter bart fjell på veien mot toppen. Fortsatt ganske pigge fikk vi en formidabel utsikt fra 373 moh og hadde overskudd til å ta bilde.

Fra Galten gikk det ganske raskt mot den kjente toppen Vealøs med sitt karakteristiske tårn. Siste delen er tidvis bratt men vi får litt hjelp da løypa har et strekk på en grusvei. Vestre Vealøs er 500 moh, men reisen dit er levelig.

Det er på tid å sette kursen mot en ny kommune, Siljan. Terrenget fra Vealøs via Kikut til Solvika tillater litt høyere tempo da det heller litt nedover totalt sett. Her er det noen partier med myr, men også fine flystier siste partiet ned mot Solvika. Ved Solvika har vi passert 30 km. Der finnes det springvann på campingen og hjelpsom support. Vi ladet med litt kake og vann. Husker at stemningen var god og at vi var optimistiske selv om teten hadde passert samme plass en time før oss.

Fra Solvika styrer vi mot Middagskollene, men i bakhodet er det Skrehelle som er kjent som en bratt kneik. Synes nok at partiet over Middagskollene er litt krevende da det er pen stigning og «kollene» ikke er så snille som de høres ut. Vakkert er det i hvert fall, med noen nydelige myrer hvor det blomstrer uendelig med «bomullsdotter» av noen blomster. Angrer fortsatt på at jeg ikke stoppet for et bilde. Men, vi skulle jo videre mot Skrehelle. Her blir det litt tåkete i hodet for varmen og en krevende løype begynner å sette sine spor. Vi passerer Skrehelle som er løypas høyeste punkt med 553 moh, men utsikten er langt bedre på Lille Skrehelle med sine 484 moh. Fra blanke fjellhyller får vi en magisk utsikt over Skien og Grenland. På Skrehelle er vi forresten tilbake i Skien kommune. Her møter vi flere som har overnattet under bar himmel, så dette er virkelig en perle. Når vi tar fatt på turen ned fra toppen er det ekstremt viktig å koble på frekvensen og blikket. Her løper vi på meget bratt og steinete sti, så her må man være konsentrert. Vel nede i dalen ved Jønnevald venter et litt mer lettløpt parti med ca. 10 km gress, grus og asfalt.

Neste fokuspunkt er den fryktinngytende Geitebuvarden, løypas nest høyeste punkt med 525 moh. Veien opp starter med grusvei og veksler deretter over på 3,4 km sti. Det er jevn stigning oppover så dette partiet var litt sugende når det kommer etter ca. 50 km.

Fra Geitebuvarden til Skotfoss er vi inne i Gulsetmarka. Her er det merket løype med stier, røtter og en del opp og ned. Det er også en velbesøkt del av marka så her møter vi turgåere med et smil. Vi løper mot Langelandskollen som har fin utsikt fra 436 moh. Stigning opp til den også, men etter Geitebuvarden så må vi jo takle slikt. Husker også at det til arrangementet er skrevet at «fra Geitebuvarden går det bare nedover…» Fra Langelandskollen er det helling nedover til Langevann og Tvittingen, fine skogsvann i marka. Deretter kommer et bratt parti ned til samfunnet ved Skotfoss. Butikk og kald cola var helt nødvendig og aldeles nydelig!

Vi løper på asfalt forbi slusene, bruket og over den mektige fossen. Etter en kilometer kan vi dukke inn mot Åfosstien og nyte av stien langs den bortgjemte bekken. Her er det urskog, lite folk, litt magisk følelse og ikke minst forholdsvis lettløpte stier. Det kommer godt med etter et parti med mye teknisk løping og bestigning av topper!

Det er bare å kjøre på forbi flyplassen og finne turveien inn mot «toppen» Piggen, 237 moh. Her kan du koble på litt mer teknisk løping mot Solmyrås og få opp farten på vei ned mot Porsgrunn. Her heller det ned mot bebyggelsen og det var en meget god følelse å løpe over brua fra Vestsiden over til Porsgrunn sentrum. Det er en herlig avslutning med en kilometers oppløp langs elva hvor det er mulig å legge inn en spurt for de som har spart på kreftene!

Befriende å komme i mål ved Rådhustrappa! Koselig å få skryt fra gjester på uteserveringen, men enda bedre å kunne ta en dukkert i elva like ved.

Løpet gikk en varm sommerdag og det var (som vanlig vil noen si) meget viktig å fylle på med nok med veske og næring. «Én av de som holder pennen» var litt tom etter Geitebuvarden og måtte grave dypt i kjelleren for å komme seg videre på anstendig vis.

Oppsummert en krevende løype både teknisk og med mange høydemeter. Spektakulære utsiktspunkter og mange fine naturopplevelser underveis. Skogvokteren er riktig navn og den anbefales på det sterkeste!

Resultater fra testløpet
1. Tobias Dahl Fenre, 9.23
2. Irvin Kilde, 11.32
3. Jonas Resare, 11.59
4. Kristian Qvenild 13.00
5. Eirik Fjeld, 14.44
6. Egil Kragl, 19.20
7. Per Kåre Sortevik, 19.20
8. Yann Erik Skyllingstad, 19.20

Ti stykker sto av underveis, de fleste av dem etter halvgått løp. Enten planlagt eller ikke. Det skal sies at det var en særdeles varm dag, med 18 grader ved start kl 05.00 og minst 26 grader litt utpå dagen. Nevner avslutningsvis at erfarne ultrabeist Pål Thoresen løp hele løypa på trening for to uker siden, og bærer nå tilnavnet Skogvokter1.

Jonas Resare og Irvin Kilde