Grenlands stier

Til å være et stort byområde på sentrale deler av østlandet, har Grenland svært attraktive naturområder tett inntil bebyggelsen på nærmest alle kanter. Det er skoger i alle former og farger, og en stor variasjon i geologi og landsksap. Ikke minst er det kupert, og relativt høye fjellområder på flere hold.


Solumsmarka

I vid forstand er dette alt øst for Skjelbredvegen, avgrensa av Norsjø og Farelva i nord, Skienselva i øst og Voldsfjorden i sør. Sentrale topper er Holtankollen (253), Liakollen (234), Piggen (237), Kjerkeåsen (190), Lakollen (230) og Torsberg (140).

Kjernen i Solumsmarka er området mellom Hvitsteintjenn og Ånnerød, og dette er av de mest populære turområdene i Grenland. Terrenget er ikke av det mest spektakulære, men stiene er mange og varierte. Området er småkupert og kjennetegnes av en blanding av tørre furukoller og langsgående fuktdrag med gran og krattskog. Mye røtter, og stedvis også steinete.

Mot Farelva finner vi Åfosskogen, med sitt nettverk av ravinedaler langs Hentibekken. Her er det tett løvskog og leirebunn, men mot Bervikåsen og videre er det småkupert tørrere blandingsskog. Stiene er mange og løpbare. Tangaråsen (188) overfor Åfoss er et sentralt landskapselement.

Vest for Voldsvegen er det flere høye koller som stiger opp av jordbrukslandskapet, mest kjent er nevnte Holtankollen og Liakollen, som er populære turmål i seg selv. Dette er skrinne furu og blåbærterreng, og stiene er stort sett tørre og lettløpte.

Fra Ånnerød og sør for Replevegen (strengt tatt kalt Vestsida) er det også flott turterreng. Lakollen og Torsberg er de mest kjente toppene, som begge har nydelig utsikt til Porsgrunn og Frierfjorden. Du løper oftere alene i dette området, men stiene er det ingenting å utsette på.


Vestmarka/Gulsetmarka

I Vestmarka inngår hele skogsområdet vest for Hynivegen og Valebøvegen til Norsjø og Farelva. Fra Skådalsvegen og sørover heter det Gulsetmarka. Sentrale topper er Geitebuvarden (525), Langelandskollen (436), Ulvskollen (388) og Fantekjerringkollen (246).

Landskapet her ligner Solumsmarka, men toppene er høyere og dalene er dypere. Det er overveiende furu og granskog, men også godt med rikere løvskogspartier. Stedvis også myrete. Landskapslinjene er stort sett slake, men med flere unntak, sørsida av Ulvskollen har fjellvegg med 100 meter dropp, og det er flust av slike i mindre format spredt gjennom marka. Det var tidligere stor gruveaktivitet i området, og spesielt Ulvskollen og omegn er pepra med skjerp og gruveinnganger. Stinettverket er rikt, og du kan velge nærmest uendelig med sidespor om man vil. Sommerstid anbefales et bad i Langetjenn, men løp fort langs Tvittingen for her er det mye flått. I tillegg til Ulvskollen er Fantekjerringkollen de mest besøkte, men Geitebuvarden står likevel frem som en av de råeste.


Østmarka: Skrehelle-Solvika

Området mellom Jønnevall, Fjelldalen, Kleven og Solvika. Sentrale topper er Vestre Skrehelle (494), Skrehelle (553), Lille Skrehelle (485), Blåfjell (462), Signalkulen (522) og Ramsberget (408).

Med det iøyenfallende Skrehelle-massivet som stiger 500 meter rett opp fra Gjerpensdalen er det ikke rart dette blir kalt Grenlandsalpene. Vestre Skrehelle er noe av det mest spektakulære du finner i Grenland. Her står du på toppen av et tilnærma loddrett sva og kan se til Skagerrak og Gaustatoppen. Oppå flatene innover mot Havretjenn og Middagskollane er terrenget mer småkupert og variert, for så og slake av med en ny monsterhelling ned mot Opdalsvannet.

De fleste starter i Fjelldalen, og tar runden om Skrehellene og tilbake via Ramsberget. Blåfjell er ikke langt unna, men veien hit er lettere fra Solvika eller Kleven. Middagskollane med Signalkulen er forøvrig en glemt perle, og stiene her vitner om beskjeden bruk.

Felles for området er høy grad av tekniske stier, med våte røtter og løs stein som gjør at du må tenke før du trør. Innimellom finner du imidlertid de deiligste flytstier hvor du kan slippe deg løs og leke god.


Østmarka: Vealøs-Lensmannseter-Sørgårdseter-Galten-Jarseng
Avgrenses av Siljanvegen i nord, Skisjø i øst, og Sneltvedt- og Løbergvegen i vest. Sentrale topper er Vestre Vealøs (498), Østre Vealøs (446), Galten (373) samt Rustadkollen (298).

Platået som omfatter de høyeste toppene, er et svært populært turområde med godt opptråkka stier. Linjene er for det meste slake, og stigningene lange, og naturtypene varierer fra sving til sving. Vestre Vealøs er kanskje bare slått av Fantekjerringkollen som den mest besøkte toppen i Grenland. Vil man unngå trengsel er terskelen rett før Gjerpensdalen mye mindre brukt, men med nydelige stier. Jeg snakker da om Rustadkollen, Sørgårdseter og omegn. Fra Galten og sørover rundt de store innsjøene Mensvann og Mjøvann er stinettet også rikt, men ferdselen en del mer spredt. Her mangler også de store toppene, terrenget er således snillere. Innslag av skogsbilveier bidrar til enkel fremkommelighet.

Lensmannseter er det mest populære stihodet, fulgt av Skifjell (Lille og Store). Men ikke glem Jarseng.


Porsgrunns bymark
Avgrenses av Vallermyra i sør, Bjørkedalen i øst og Jarseng i nord. Sentrale topper er Valleråsen (197), Årdalsåsen (Lundeåsen) (258). Småknausete og mikrokupert landskap med løvskog er et viktig karaktertrekk. Selv uten de lengste sammenhengende stigningene så tikker høydemeterne jevnt og trutt. Fra Klepp og nordover er det mindre folk, men stiene er absolutt verdt å undersøke også her.

Den enkleste inngangsporten er parkeringa ved Jysk Prestemoen, men kan nås fra flere vinkler, f.eks. vannverket i Valleråsen.

Området øst for Bjørkedalen (Fjerdingen og omegn) er også nydelig, men ikke utforsket nok av undertegnede til å kommentere spesifikt.


Melumsmarka
Grenser til Solumsmarka i vest, og RV36 i nord, og omfatter ellers områdene rundt Kilevannet. Mest kjente topp er Sandseterfjellet (348). Avstanden fra byområder tilsier et mer glissent stinettverk, og det er sjeldnere å treffe på folk. Det er nærmest bare fantasien som setter grenser for hvor lenge du kan holde på her, og snevet av ødemark gjør opplevelsen ekstra spennende jamfør bymarkene. Denne må utforskes mer!


Svanstul og Luksefjell
Fjellområdene helt nord i Skien, inkludert deler av Skrim-Sauheradfjella naturreservat. Sentrale topper er Nare (805), Ørnenuten (811), Skiens høyeste fjell Skåråfjell (814) og Vardefjell (Solumfjell) (799). Området blir brukt mye vinterstid, pga gode snøforhold og et aktivt løypelag. Men stiene ligger der sommerstid også, og her kommer du over virkelige perler. Vi snakker snirklete stier gjennom urørt gammelskog, åpent svalandskap med varder å navigere etter og ikke minst uovertruffen utsikt fra de høyeste partiene.

Det er flere hytteområder her, men det er lett å finne stier som dras utenom disse. Mot Skrim er du inne i et spektakulært landskap og Styggemannen er et obligatorisk turmål for alle grenlendere.

Adkomst fra parkeringa på Svanstul eller så langt du kommer inn i Luksefjell (Godal/Bestul).