Tobias Dahl Fenre og Ingrid Lid vant den første offisielle utgaven Skogvokteren ultra 88 km, som ble avholdt lørdag 1. mai. Av 80 startende kandidater, var det 57 som fullførte og nå kan titulere seg Skogvoktere av Grenlands Villmark.
Etter fjorårets testløp med 18 deltakere (rapport), var det endelig duket for den første offisielle utgaven av Skogvokteren ultra 88km. Datoen var 1. mai, og de 100 plassene var fullbooket allerede i mars. Etter diverse kommunale justeringer fikk vi klarsignal til forskriftsmessig intervallstart mellom kl. 05.00 og 07.00 lørdag morgen. Med inntil 20 personer i puljer hvert 15. minutt. Selv om vi gjerne skulle hatt fellesstart, så gjorde intervallstartene at man møtte flere deltakere i løypa enn ellers. Løpsforholdene var ideelle, med nullføre ved start og maks 12 grader ut over dagen med delvis skya himmel. Med unntak av litt snø ved Gramsebu, Middagskollane og Skrehelle (ca 2 km totalt), var stiene tørre og optimale. Her følger resultater og utfyllende perspektiver fra flere av deltakerne (under).
Resultater åpen klasse
1 | Tobias Dahl Fenre | Siljan IL/Grenland Ultra Runners | 8:33:00 |
2 | Vegard Triseth | Norconsult Grenland Ultra Runners | 10:44:51 |
3 | Irvin Kilde | Grenland Ultra Runners | 10:58:39 |
4 | Mathis Dahl Fenre | 11:06:52 | |
5 | Marius Elvedal | 11:19:24 | |
6 | Jonas Resare | Grenland Ultra Runners | 11:39:01 |
6 | Pål Thoresen | Treungen IL/Grenland Ultra Runners | 11:39:01 |
8 | Trond-Vidar Steen-Hansen | Team Steen-Hansen | 12:37:41 |
9 | Simen Furnes | 12:57:38 | |
10 | Ingrid Lid | Romerike Ultraløpeklubb/BFG Bergen løpeklubb | 13:07:59 |
11 | Samuel Fredriksson | SK Kraft | 13:18:30 |
11 | Luca Roncoroni | 13:18:30 | |
11 | Kenneth Dæhlen | Romerike Ultraløperklubb | 13:18:30 |
14 | Thomas Fjeldstad | Eidanger IL | 13:55:24 |
15 | Espen Ødegaarden | Sprek Fritid | 13:56:17 |
16 | Anders Vekve | Fjellsport.no | 14:37:07 |
17 | Stian Knippen Kvernsmyr | Andebu IL | 14:39:07 |
18 | Lukasz Chlosta | 14:42:32 | |
18 | Tomek Kalina | 14:42:32 | |
20 | Per-Kåre Sortevik | Grenland Ultra Runners / team bessefar/Gjerpen | 14:43:30 |
20 | Stian Dalen | Eidanger IL | 14:43:30 |
20 | Ida Lindkvist | 14:43:30 | |
23 | Anne-Sofie Pollestad | 14:45:49 | |
24 | Heidi Rørvik | Charterultra | 15:19:29 |
24 | Sissel Gåre Andresen | Charterultra | 15:19:29 |
24 | Silje Zetterstrøm | Charterultra | 15:19:29 |
24 | Hanne Nilssen | charterultra | 15:19:29 |
28 | Thomas Stornes | Grenland Ultra Runners | 15:21:52 |
29 | Sindre Eid Hermansen | Det bøherriske stikompani | 15:30:10 |
30 | Egil Kragl | Grenland Ultra Runners | 15:31:07 |
30 | Malte Rogne | 15:31:07 | |
30 | Kristiane Holmøy | 15:31:07 | |
33 | Anders S Sørensen | GBR | 15:48:43 |
34 | Espen Tonning | Gjerpen IF | 15:51:57 |
35 | Willy Hansteen | Eidanger IL | 16:00:52 |
36 | Heidi Røren Dahl | Porsgrunn | 16:00:58 |
37 | Hans-Petter Eikedalen | POL / ABB | 16:13:06 |
38 | Frøydis Melhuus | Kondisgruppa Elverum | 16:19:35 |
39 | Elin Akre Tellum | Gjerpen IF / Sportsjentene | 16:20:18 |
39 | Steinar Jansen | Gjerpen IF | 16:20:18 |
41 | Olav Killingbergtrø | Asker Triathlon Klubb | 16:43:01 |
42 | Kirsten Vrålstad Fahre | Grenland Ultra Runners | 16:49:06 |
42 | Live Strand | Sportsjentene | 16:49:06 |
44 | Thomas Hagen | Ingen | 17:20:10 |
44 | Lasse Hagen | 17:20:10 | |
44 | Kjetil Kvanaas | Skienssilhuettens langløperlag | 17:20:10 |
44 | Ernst Matre | Kraft Performance Center | 17:20:10 |
44 | Marcus Strøm | 17:20:10 | |
49 | Stian Frislie | GBR | 17:20:41 |
50 | Marie Nordhov Gundersen | Gjerpen IF | 17:29:29 |
50 | Yvonne Thorsen | Gjerpen IF | 17:29:29 |
50 | Fredrik Nordli | Gjerpen IF | 17:29:29 |
53 | Jan-Harald Lærum | Skagerrak Sportsklubb | 17:36:02 |
54 | Gyri Hoksrud Myhre | Skien orienteringsklubb | 17:43:00 |
55 | Frode Nysæter | 18:29:46 | |
56 | Henriette Thorp | 18:41:00 | |
57 | Bjørnar Eidsmo | Sky Blazers | 19:30:30 |
Resultater kvinner
1 | Ingrid Lid | Romerike Ultraløpeklubb/BFG Bergen løpeklubb | 13:07:59 |
2 | Ida Lindkvist | 14:43:30 | |
3 | Anne-Sofie Pollestad | 14:45:49 | |
4 | Heidi Rørvik | Charterultra | 15:19:29 |
4 | Sissel Gåre Andresen | Charterultra | 15:19:29 |
4 | Silje Zetterstrøm | Charterultra | 15:19:29 |
4 | Hanne Nilssen | charterultra | 15:19:29 |
8 | Kristiane Holmøy | 15:31:07 | |
9 | Heidi Røren Dahl | Porsgrunn | 16:00:58 |
10 | Frøydis Melhuus | Kondisgruppa Elverum | 16:19:35 |
11 | Elin Akre Tellum | Gjerpen IF / Sportsjentene | 16:20:18 |
12 | Kirsten Vrålstad Fahre | Grenland Ultra Runners | 16:49:06 |
12 | Live Strand | Sportsjentene | 16:49:06 |
14 | Marie Nordhov Gundersen | Gjerpen IF | 17:29:29 |
14 | Yvonne Thorsen | Gjerpen IF | 17:29:29 |
16 | Gyri Hoksrud Myhre | Skien orienteringsklubb | 17:43:00 |
17 | Henriette Thorp | 18:41:00 |
Starten for oss B-mennesker gikk kl. 0700, og med minusgrader og klar vårluft borget det for perseforhold. På fjorårets testløp kjempa jeg meg gjennom på 11 timer og 32 minutter, noe jeg var veldig fornøyd med. Det var trossalt første gang, og på denne junidagen var det over 25 plussgrader allerede før lunsjtider. Vinterens og vårens trening hadde gått bra, selv om jeg gjerne skulle hatt en måned til med jevnlige langturer på bare og tørre stier.
Jeg har gjennomført en håndfull ultraløp siden debuten i 2016, og har etter hvert utvikla en konservativ åpningsstrategi som sørger for en positiv utvikling i løpet. Denne strategien er selvsagt et resultat av faila forsøk på det motsatte, og det er bare grusomt. Jeg liker også å observere at 99% av alle rundt meg åpner langt over evne. Da later jeg som jeg har knekt koden og feeder av andres overivrighet. Jeg er ikke ond altså, men bruker alle mentale triks når det lukter sagmugg. Opp kneikene til Årdalsåsen går jeg i taktfaste skritt og holder pusten kontrollert. Kroppen er uthvilt og restituert, og jeg går inn i sonen.
Jakten på FKT
Det knytta seg stor spenning til om hjemmehåpet og ultraesset Tobias Dahl Fenre ville klare å slå sin egen tid fra testløpet i fjor. Ni timer og tjuetre minutter på 88 kilometer høres jo ut som en temmelig solid tid. Men Tobias selv var offensiv og gikk åpent ut med mål om å klare under 9 timer. Etter å ha vært igjennom løypa flere ganger i ukene forut mente han at rekord var mulig, og snøen ble vurdert til å ikke ha veldig stor påvirkning på sluttida.
En stor del av motivasjonen bak rekordforsøket var å sette en FKT (Fastest Known Time) på løypa. Greia er her at man selv kan sende inn ikoniske ruter, og legge inn bestenoteringer. På den måten har man et sted å registrere egne løpsprosjekter, noe som er ideelt i en tid med færre ordinære løp enn vanlig. Nettstedet fastestknowntime.com har faktisk hatt en økning på 500% siden Covid inntraff, så dette er en greie som fenger.
For oss som er så heldig å få henge med Tobias på langturer er det motiverende å se hva en enkel kropp av kjøtt og bein er i stand til å utføre både utholdenhetsmessig og stiteknisk. Det smitter over på oss «vanlige», og gjør at man blir ekstra gira på å legge inn arbeidet for å bli bedre selv. Og selv om han uanstrengt prater i telefon i oppoverbakke, (vi andre har mer enn nok med å skaffe oksygen) så er nok de rolige langturene en viktig del av arbeidet. Jo større treningsmengder, jo roligere bør jo langturene gå, relativt sett. Fire mil i fire-fart gjør han selvsagt også, men da i smug før fuglene fiser.
Etter at den småkuperte bymarka er lagt bak meg finner jeg en fin tralt videre i det slakere terrenget over Klepp og Skiensgrensa og mot første vannstopp på Jarseng. Stiene er faste og bringebærbuskene befriende underutvikla. Selv om jeg ligger langt bak Pål og Jonas stresser jeg ikke og lar heller følelsen bestemme farta. Sjefssupport Stian hjelper meg å fylle vannflaskene og like borti veien smiler jeg til kameraet og Sebastian og Simen bak det.
Krysse sidespor med utflytta Telemarking
Utflytta Saulending Bjørnar Eidsmo har løpt det meste som er av norske ultraløp, og har også begitt seg utenlands ved flere anledninger. Bjørnar er en stifilosof, som har en veldig appetitt på gode løpsopplevelser, og etter møysom digital stilokking været han at det var noe med de der Grenlandsstiene som han ikke kunne gå glipp av. Som den erfarne i gamet stilte han for anledningen som støttekontakt og turkompis for ultradebutant Frøydis Melhuus, som hadde tatt turen fra Elverum for å sette distansepers på Skogvokteren. Bjørnar må ha tatt oppgaven på grave alvor; for etter 6 mil i lære fant Frøydis ut at nok var nok og seig i fra. Jenta med sine 18 vintre til tross gikk med det fra padawan til fullblods Skogvokter, MED brudd i både hånd og fot viste det seg i ettertid (Østlendingen artikkel). Her snakker vi badass.
Etter driftsveiene langs Mjøvann og Mensvann, stiger terrenget opp mot første skikkelig topp: Galten (373). Opp løvskogslia før toppstøtet kikker jeg symbolsk etter måren Jonas og jeg så i fjor, men isteden passerer jeg en gjeng glade jenter som har startet tidligere morgenen. Den provisoriske skogvokterhatten min får noen positive kommentarer, akkurat som jeg håpet. På toppen er jeg igjen forent med Pål og Jonas, og sammen med Vegard fortsetter vi videre mot mitt favorittvannhull – Drikkebekk. Oppkalt etter god vannkvalitet, stabil vannføring selv i tørre perioder, og at den ligger langt vekk fra andre knutepunkt og man er ofte tørst akkurat her.
Snøen opp mot Gramsebu er ikke sjenerende i det hele tatt, og jeg tar meg tid til å ta inn gammelskogens ro og lukten av nylig smelta snøleier. Ferdsel gjennom århundrer har gravd stien fra Kikut til Fiskebekk ned i terrenget, og det er lett å la tankene vandre til menneskene som reiste langs 1500-tallets E18. En som deler denne undringen som oppstår underveis på stien, er Bjørnar.
Bjørnars gave til løpenorge nemlig, er hans sjeldne evne til å formidle stemning, naturopplevelser og løpeglede. Med en leken og filosofisk form, hever han blikket over de fleste andre prestasjonsjagende skauklyvere og klarer det kunststykket å se (og formidle) nærkontakter med ekorn, spennende moser, kampesteiner og hakkespetter. Det er også derfor sidespor.net kanskje er den mest besøkte sti- og ultraløpsressursen på nettet. Dette er den mest omfattende løpsdatabasen for terrengløp, og krydra med mange gode løpsrapporter, tester og turtips. Jeg møtte Bjørnar første gang på Blefjells Beste i 2016, det var ultradebut for oss begge (rapport). Siden har våre veier krysses et par noen ganger på andre løp, og jeg husker spesielt godt at han kom i mål før meg på KRSUltra i 2018. Nå var det imidlertid ikke prestasjon som var i fokus, men lysten på å utforske nye stier. Slik beskriver han Skogvokteren 2021 med egne ord.
Arrangørene av Skogvokteren Ultra har laget et mesterverk av en rute. For meg ble dette en eventyrlig og krevende reise. Løypa, som binder kollene rundt Porsgrunn og Skien sammen, viste meg hvor unike og spennende skoger kan være når gamle trær får stå. Skrehelle var et høydepunkt i den sammenheng. Der var det et sjeldent vakkert landskap preget av berg, krokete furuer og utsikt over dalen. En snørik vinter med mye tid på ski og snowboard har gitt mindre løpetrening for min del. Å delta i et krevende ultraløp så tidlig i løpesesongen var derfor noe overmodig. Samtidig ønsket jeg å oppleve naturen og stiene arrangørene lokket med, samt sjekke form og utstyr for andre konkurranser senere. De siste timene var jeg utmattet, tørst og alene i natten. Jeg måtte virkelig jobbe med viljestyrken. Å bestille drosje fristet, men jeg klarte til slutt å komme meg i mål. Da var jeg veldig glad og lettet.
Ni mils treningstur
Ett av de fascinerende aspektene ved ultraløp er at forskjellen mellom menn og kvinner ofte er mindre tidsmessig, sammenligna med andre løpsgrener. Det er ikke uvanlig at kvinner vinner hele greia, særlig jo lenger tid løpet varer. Det spekuleres i at smertetoleranse kan være medvirkende årsak, andre igjen hevder at kroppssammensetning spiller inn. Det er uansett gøy å se en solid kvinneklasse, med mange sterke tider. Mange av deltakerne debuterte også på ultradistansen, blant andre tidligere nevnte Frøydis Melhuus som stilfullt men mirakuløst gjennomførte med brudd i både hånd og fot.
Men raskest av kvinnene under årets Skogvokter var Ingrid Lid, som også satte ny løyperekord med tiden 13:07:59. Ingrid er fra Kviteseid, nå bosatt i Skien, og har deltatt i mange ultraløp tidligere. For ett og et halvt år siden fikk Ingrid påvist tretthetsbrudd i lårbeinet, og etter en solid opptreningsperiode her hun tilbake i knallform. Ingrid forteller.
Det var en veldig positiv opplevelse! Merker at det at jeg vant betyr mer for meg enn jeg hadde trodd, siden det var så mye usikkerhet rundt skaden min og om jeg kunne bli så god som jeg var før skaden. Men jeg vil si at jeg tror jeg er enda sterkere løper nå enn før skaden.
Men seieren kom ikke helt uten problemet for Ingrid, som ikke hadde trent på å følge gps-spor på klokke før. Og å hvile seg i form var ikke en aktuell strategi forut for dette løpet.
Jeg føler egentlig jeg gjorde et dårlig løp – for det første var jeg sen med å bestemme meg for å delta. Jeg løp jo 200km uken før også måtte jeg jo ha støttekontakter de første 5-6 milene før jeg lærte meg å bruke gps-en min. Og så når jeg endelig hadde call på det så gikk batteriene ut og jeg gikk og lo og gråt på riksveien, helt til noen barmhjertige sjeler gav meg sine batterier. Så løp jeg bra helt til det var 8-10km igjen, da mistet jeg signalet helt og løp feil igjen og opp og ned en bakke, og så bare tok jeg en råsjans på siste delen. Men hvis jeg blir med neste år skal jeg stille bedre forberedt! Det var veldig gøy da, og beina føles bra så jeg tror jeg får en vanlig treningsuke denne uka.
Siden Vealøs har jeg lekt pac-man og ligger nå på en 5. plass. Etter 2 minutters cola-og-kos-stopp på Solvika vinker jeg hadet til familien og begir meg ut i ødemarken på nytt. Via Middagskollane entrer jeg Grenlandsalpene, som de steile Skrehellene litt humoristisk har blitt navngitt. Vi tar de alpene vi får. Vegard Triseth har løpt mange lange løp, og liker seg best på de aller lengste distansene. Han har grusa meg i de løpene vi begge har deltatt i, men nå ligger jeg i strikken to grantrær etter bakleggene hans. Vegard avslutter alltid sterkt, og jeg vet jeg ikke kommer til å komme i mål før han. Men så lenge jeg klarer å holde følge, er det en trygg lyslugg å feste øya i der fremme på stien.
Ned den 3 kilometer lange nedstigninga fra Vestre Skrehelle er jeg i mitt ess, og leker meg nedover Ankelura. Her passerer jeg en litt sliten 4. mann, Marius. Tre kilometer på vei er en grei avveksling før jeg unner meg et par minutter på pit stop på Ulvskollen parkeringsplass (eller bare UlvsP på GURsk). Her mater Stian meg med cola og smågodt og Kristin byr på ferske boller. Den endeløse grusveien opp mot Geitebuvarden blir litt lettere da.
Breaking 9
Tobias er vant til å løpe alene i ultraløp, men denne gangen fikk han selskap av ultra-podder Hans Kristian Smedsrød (NEDA-podcast). Han slang seg med på første halvdel, og tok det som en treningstur. Det er ikke mange som i utgangspunktet ville ha klart å holdt følge, men Hans Kristian er på vei tilbake fra skade og viste bra form. Men på vei opp til Skrehelle tok HK en rolig venstresving, og Tobias fortsatte videre solo. Kort sagt kan man si at andre halvdel må ha gått fort også skulle det vise seg, for maken til rakett i baken! Her er Tobias sine egne ord:
For min egen del ble løpet en solid opptur. Jeg klarte målet mitt som var å løpe under 9 timer og jeg fikk prøvd meg på litt ny ernæringsstrategi og løpsopplegg. Jeg hadde bestemt meg for å åpne hardt for å utnytte friske bein mens jeg hadde dem. Jeg visste det ville bli tøft siste halvdel uansett og ville komme dit med et solid forsprang. Positiv splitt er muligens ikke så dum strategi når løpene blir lange? På ernæringsfronten prøvde jeg meg på et i grove trekk væske- og gelbasert inntak og hadde i meg mer enn jeg har pleid tidligere. Dette fungerte også bra. Alt i alt veldig lærerikt og svært god erfaring å ta med seg videre. Jeg håper mange tar turen til Grenland for å løpe på stiene her og at det kommer noen som ønsker å prøve seg på FKTen som ligger på Skogvokterruta. Kanskje i neste utgave av Skogvokteren?
Selv fikk jeg vite tida til Tobias mens jeg sleit meg opp gjørma i Åfosskogen. Jeg lobba opp telefonen og ringte support-Stian for å fiske etter noen motiverende ord. Tallene åtte tjuetre måtte jeg gjenta med utestemme, og Vegard som løp foran meg snudde seg og lurte på om jeg hadde begynt med verbal selvhjelp der jeg subba i bakleksa.
Et varmt og inkluderende sti- og ultramiljø
Ernæringsstrategien hadde vært on point hele veien, med jevnt inntak av vann, brødskiver og hjemmelaget stikjeks. Mistanken om overinntak av cola kom snikende med kvalmen etter Langelandskollen. Vegard og jeg hadde tatt igjen 3. mann Mathis, og hadde brukbart driv sørover i Gulsetmarka. Men magen min surna sakte men sikkert, og vannflaskene ble sjeldnere fylt. Tanken på en ny saftig stikjeks virka alt annet enn innbydende, og jeg måtte sentrere all resterende energi og konsentrasjon på å holde på flyten. Jeg så at tidsskjemaet mitt til 11 timer fortsatt var mulig å nå.
For en som konstant bakgrunnsrendrer mulige furustier på bortgjemte halvøyer, betyr Skogvokterruta mye for Tobias. Det er også han har kompilert løypa, og er medarrangør og primus motor i Grenland Ultra Runners. Han har sitra i flere uker etter å få høre folks opplevelser av løypa og arrangementet. Om helgas løpsfest i Grenland sier Tobias følgende.
Skogvokteren ble helt magisk. For det første var det utrolig moro at vi klarte å arrangere løp. Så var det veldig gøy at det kom en del folk som ikke har tilknytning til Grenland fra før, og at en stor gjeng med ultraløpere fra Grenland stilte stil start. Det at det var puljestarter som ble naturlig organisert slik at de som antatt ville bruke lengst tid startet først gjorde at det ble veldig god stemning i løypa. Utrolig moro å passere blide folk i løypa og heie hverandre frem. Det er veldig gøy å være en del at et så varmt og inkluderende miljø som det vi har rundt sti og ultraløping i Norge og spesielt her i Grenland.
Vegard observerte nok at jeg hang litt ekstra langt etter opp Hentiabekken, og satt da inn et rolig rykk. Da jeg passerte lamaene på Brekka gård så jeg ryggen til Vegard for siste gang inn i skauen ved flyplassen. Kampen mot klokka fortsatte dog, og når Piggen ble passert før kl. 17.10 skjønte jeg at det ville gå. Derfra var det bare å gli nedover mot Rugtvedt, Kverdammen og over Porsgrunnsbrua. Så skarpt venstre langs elva og i mål med 2 minutter til overs. Midt oppe i kvalme, utmattethet og alvorlig dehydrering føltes det ganske rått.
Tusen takk til alle som deltok i årets utgave, og gratulerer så mye til alle nye og gamle Skogvoktere! Vi ønsker både Bjørnar, Ingrid, Frøydis, Vegard, Marius og Mathis og alle dere andre tilbake til Skogvokteren 2022. Da håper vi å kunne be inn til ny ultrafest med fellesstart, matstasjoner, publikum og dunka-dunk musikk ved målgang! Vi i Grenland Ultra Runners gleder oss allerede!